En av tingene jeg har savnet mest de siste årene er møtene med andre mennesker. En tilfeldig prat på butikken uten munnbind på, en samtale en sen kveld hvor en virkelig får kommet på dypet eller en tur på kafé med mye latter over morsomme historier.
Hva som skjer i møter mellom mennesker fascinerer meg. Det er så viktig å føle seg sett og å kunne få lov til å bety noe for andre. Gode møter kan bety så uendelig mye for oss. Et godt blikk kan gi styrke til å våge å fortelle om det som en bærer på til en annen, eller det kan gi følelsen av at en er bra nok og gi mot til å gå på videre.
Noe av det som treffer meg mest i Bibelen er hva som skjer i fortellingene der Jesus møter andre. Hvordan menneskene som møtte ham gikk derfra med et nytt syn på livet, med fornyet selvtillit eller en stor utfordring å tygge på. Vi kan lese om kvinnen ved brønnen som tidligere hadde unngått andre mennesker, men som etter møtet med Jesus våget å løpe inn til byen og fortelle om han, eller Sakkeus som valgte å gi halvparten av det han eide til de fattige etter at Jesus hadde vært på besøk. Møtene med Jesus endret folk, gav dem oppreisning og nytt liv. Blikket fra Gud endret dem.
Vi trenger alle å bli sett. Vi trenger de gode møtene hvor vi føler oss betydningsfulle.
I blikket til Gud kan vi se hva vi er og hvem vi er: Ønsket, elsket og gitt muligheten til å møte menneskene rundt oss på de gode måtene.